– Det pågår harde kamper i Damaskus dag og natt. Situasjonen er ute av kontroll. Jeg var i sentrum for noen dager siden, og så mange bevæpnede menn i gatene. Akkurat nå kikker jeg ut av vinduet, og alt ser normalt ut, men plutselig hører jeg skudd, forteller Nadine Maktabi (23) på telefon fra Moadamia like utenfor Damaskus til Dagsavisen.
Hun er født og oppvokst i Norge, men familien er opprinnelig fra Syria og hun er gift med en syrer. I bakgrunnen høres barnelyder fra hennes snart tre år gamle datter.
– Man blir vant til å høre skudd, men jeg er bekymret for hvordan dette vil ende. Hvor mange liv til som vil gå tapt, sier Maktabi.

Midt i hjertet
Også i går ble det meldt om nye kamper i hjertet av Syria, og i bydeler rundt hovedstaden. Styrker fra opprørerne og den syriske hæren kriger mot hverandre i sentrum av Damaskus, og snikskyttere følger nøye med fra hustakene.
Konflikten i Syria tok en dramatisk vending med onsdagens dødelige angrep mot forsvarsminister Daoud Rajha, viseforsvarsminister og al-Assads svoger, Assef Shawkat og general Hassan Turkmani.
Attentatet mot regimets innerste krets har fått analytikere verden over til å konkludere med at al-Assads dager ved makten er talte. Men ingen tør spå når han faller. Ifølge opposisjonen og én vestlig diplomat skal al-Assad ha flyktet til kystbyen Latakia.

Skiftet side
For tredje gang la Russland og Kina i går ned veto mot en ny Syria-resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Det betyr at det ikke vil komme nye straffetiltak mot landet i denne omgang.
Tidligere på dagen ble det kjent at den norske generalmajoren Robert Mood, som har ledet FNs observatørstyrke i Syria, kaster inn håndkleet.
– Det smerter meg å si det, men vi er ikke på fredens vei i Syria. Den eskaleringen vi har sett i Damaskus de siste dagene, vitner om dette, sier Mood.
Det syriske regimet anklager terrorister for å stå bak voldelige angrep som rammer sivilbefolkningen, sist med massakren i Tremseh der minst 200 mennesker mistet livet.
– Med tida er det blitt ganske klart for meg at motstandsbevegelsen samarbeider med al-Qaida, og oppfordrer til selvmordsaksjoner. Det er ikke veien å gå hvis vi skal oppnå frihet, og derfor støtter jeg regimet, sier Maktabi og legger til:
– Regimet har også drept mennesker, men de kan ikke bare sitte og se på at opprørere angriper dem. Hæren forsøker å beskytte landet vårt.
Hun får støtte fra Bassam al-Kadi, en menneskerettighetsaktivist bosatt i Damaskus. Siden 1982 har han kjempet mot regimet til Bashar og faren, Hafez al-Assad.

Selvmordsbombe
«Hei, mitt navn er Bassam al-Kadi, og jeg er en syrisk menneskerettighetsaktivist. Jeg støttet den syriske motstandsbevegelsens kamp for frihet og demokrati inntil den ble en kamp ført av kriminelle fundamentalister hvis mål er å splitte Syria.»
Slik åpner al-Kadi sitt siste blogginnlegg, før han skriver at han sprenger seg selv i lufta hvis utenlandske styrker går inn i Syria.
– Hvorfor er du villig til å bruke vold?
– Jeg og andre syrere vet godt hvilke konsekvenser en vestlig militærstyrke får. Det har vi sett i Afghanistan, Somalia, Irak og Libya. Mitt liv er min nasjon. Etter å ha brukt 30 år av livet på å kjempe for frihet, tillater jeg ikke amerikanske kriminelle å okkupere Syria i frihetens navn. Da gjør jeg det jeg kan: Å drepe så mange som mulig blant dem som vil okkupere landet mitt, sier al-Kadi til Dagsavisen.
I perioden 1985–2012 ble han arrestert fire ganger, og sonet til sammen sju og et halvt år i fengsel. Al-Kadi driver nettstedet Syrian Women Observatory.

Venn og fiende
Forsker Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA) bekrefter at al-Qaida-sympatisører er involvert i krigen i Syria.
– I Vestens øyne er regimet «bad guys» og opposisjonen «good guys», men opprørerne har trolig stått bak terroraksjoner mange ganger i denne konflikten, blant annet i Damaskus og Aleppo. Dette har vært klassiske al-Qaida-operasjoner, sier han til Dagsavisen.
Det har lenge vært kjent at Saudi-Arabia og Qatar støtter opprørerne med våpen og penger. Lurås mener begge landene favoriserer den mest radikale fløyen i opposisjonen.
– Det er naturlig at Saudi-Arabia vil prioritere å gi våpen til salafistene, de mest radikale islamistene. Disse har sterk innflytelse, men utgjør ikke majoriteten av styrkene til opprørerne, sier han.

Religion
På satellitt-TV viser de programmer som spiller på sekteriske skillelinjer. Det skremmer Nadine Maktabi.
– Det er blant annet en kanal som forsøker å spre hat mot sjiamuslimer. Både regimet og opprørsstyrkene spiller på det religiøse, og forsøker å sette sektene opp mot hverandre. Flere familiemedlemmer av mannen min er blitt forfulgt og plaget fordi de er sjiamuslimer, slik som presidenten, forteller hun.
Maktabi vurderer nå å forlate landet og reise tilbake til Norge. Hennes syriske ektemann ønsker å bli igjen i hjemlandet.
– Alle er urolige for hva som vil skje, derfor vurderer jeg å reise ut med datteren min.
– Hvordan ser framtida ut for Syria?
– Den ser mørk ut. Selv om man skulle komme fram til en løsning på dagens konflikt, ligger landets økonomi i ruiner og krigen har skapt mye hat mellom de ulike religiøse gruppene. Det er allerede ille her, men jeg tror det kan bli mye verre.
ashild.langved@dagsavisen.no

http://www.dagsavisen.no/verden/kritiske-til-syriske-opprorere/